Slatters - hvorfor / forebygging

Forebygging og behandling av fotballskader

Slatters

Slatters, eller schlatter (Osgood-Schlatters sykdom), som det ofte skrives, er et problem for mange unge fotballspillere. Det viser seg at ”utbruddet” i de fleste tilfeller kommer etter en treningspause når man går fort over til mye trening/belastning, men det kan også komme helt plutselig uten noen spesiell grunn. Slatters går over av seg selv, men du kan hjelpe på litt ved å ta visse øvelser for å prøve å redusere risikoen og / eller begrense vonde knær. Et program for skadeforebygging/skadebehandling av Slatters er beskrevet under.

Hva er slatters?

Schlatters sykdom (Osgood-Schlatters sykdom) er en betennelse i festet for den store lårmuskelen på forsiden av leggbeinet (tibia) like nedenfor kneet. Typiske symptomer er smerte i øvre del av leggbeinet i forbindelse med aktivitet.

Tilstanden forekommer først og fremst hos barn og ungdommer som er i stor vekst, hyppigst i alderen 11-14 år, og oftest blant idrettsaktive. Gutter rammes 3 ganger hyppigere enn jenter, men forekomsten blant jenter øker i takt med jenters økende deltakelse i sport.

Hva er årsaken til Slatters?

Tilstanden skyldes gjentatte drag og belastninger av den store lårmuskelens sene der den fester til leggbeinet. Smerten øker ved aktiviteter som medfører aktiv bruk av denne lårmuskelen (musculus quadriceps femoris), slik som hopping, løping, kneling, strekking av kneet mot motstand, og når kneet er bøyd i lengre tid, som på buss, tog eller fly. Direkte trykk mot området er også smertefullt.

Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen er som regel lett å stille hos en idrettsaktiv gutt eller jente. Det typiske er som nevnt smerter og hevelse nedenfor kneskåla. Det danner seg en kul, som i de fleste tilfeller er svært markert. Denne kulen er øm å ta på. Ømheten og størrelsen på kulen avtar etter en periode med hvile, men blusser opp på ny ved belastninger.

Tilstanden er så karakteristisk at det ikke er nødvendig å ta røntgenbilder eller gjøre andre undersøkelser for å få diagnosen bekreftet. Dersom det av andre grunner tas røntgenbilder, kan man tydelig se forandringer på røntgenbildet.

Symptomer som kan gi mistanke om annen sykdom, er:

·         Rødhet og varme i det smertefulle området

·         Smertene starter akutt etter en skade mot kneet

·         Nattesmerter i perioder uten aktivitet

Andre tilstander som gir knesmerter, kan skilles fra Schlatters sykdom ved grundig undersøkelse av kneet.

Slatters er en godartet tilstand - Hvordan behandles tilstanden?Grad av smerter bestemmer aktivitetsnivået. Fullstendig unngåelse av idrettsaktiviteter anbefales vanligvis ikke. Tvert imot anbefales det å drive med idrett, selv om pasienten har smerter. Smertene bør gå over i løpet av 24 timer. Dersom dette ikke er tilfellet, bør intensiteten på treningen reduseres.

Bare unntaksvis blir tilstanden operert. Det gjelder barn og ungdom som ikke har blitt bedre i løpet av 1,5-2 års behandling. Det gjelder også utvokste individer som fortsatt har ubehag og smerter fra festet på leggbeinet etter at vokseperioden er over.

Vanligvis er det altså ikke nødvendig med annen behandling enn at man kan justere trening og aktivitet etter hvor mye smerter du har. Om du øker treningen, vil du også kunne få mer smerter og omvendt. Om du reduserer trening blir plagene ofte mindre, men de vil ofte komme tilbake når du øker treningsmengden igjen. Det er viktig at du tilpasser mengde trening etter hvor mye smerter du har. Men det er vanligvis ikke anbefalt at du dropper all form for trening.

Sykdommen brenner ut av seg selv. Vanligvis skjer dette i løpet av 6 til 18 måneder, men i noen tilfeller kan plagene vedvarer helt opp til 2 år. Beinfrembukningen på leggbeinet, hvor senen til kneskålen fester, vil forbli noe forstørret. Dette kan i sjeldne tilfeller medføre såpass uttalte plager at man bør vurdere operasjon. Operasjon er aldri aktuelt før barnet er helt utvokst og vekstsoner i skjelettet er lukket.

Hvilke øvelser kan hjelpe?

Noen øvelser kan være med på å gi styrke og slik på sikt gjøre at smertene blir mindre. Disse øvelsene kan du, uansett om du har smerter eller ikke, bruke noen minutter på den første uka etter ferier. Dette vil minske sjansene for vonde knær. Øvelsene er beskrevet under og tar ikke lang tid.

Disse øvelsene skal vi bruke noen minutter på spesielt den første uka etter ferier. Dette vil minske sjansene for vonde knær. Øvelsene er beskrevet under og tar ikke lange tiden.

11-14 åringer er spesielt utsatt, og jeg anbefaler dere å kjøre øvelsene på egenhånd en til to ganger i uka gjennom hele året. Dette vil kunne redusere hyppigheten av slattersutbrud betraktelig i følge blant annet landslagslegene og fysioterapauter med kjennskap til emne. Spillere som allerede har slatters skal kjøre programmet i større omfang for å bli kvitt smertene.

Til orientering fikk en av våre spillere i Lyn beskjed i slutten av juli om at han mest sansynlig ikke kunne trene noe særlig fotball de neste 18 månedene, dette var rimelig alvorlig. Han kunne da ikke fullføre en treningsøkt og hadde store smerter etter kort tid. Spilleren gjennomførte treningsprogrammet under, hver dag, både før og etter trening i begynnelsen. Etter kort tid gikk smertene over til mindre smerter. Etter ca 4-5 uker var smertene borte og spilleren har kunnet trene og spille fotball som normalt. Dette er et godt eksempel på at programmet fungerer. Jobber man to dager i uka forebyggende med dette vil man kunne redusere utbruddene betydelig.

Programmet:
En forebyggende øvelse spillere med Slattersproblemer kan gjennomføre regelmessig (f.eks på starten av fellestreningene) ser slik ut:

Øvelsene er nesten som vanlig knebøy, bare at du nå skal stå på tærne mens du gjør det. Du trenger kanskje å støtte deg til noe, for det er ganske vanskelig og holde balansen. Det som også er viktig, er at du ikke strekker bena helt ut. Det skal alltid være litt bøy i knærne.

Spillere som allerede sliter med slatters gjennomfører øvelsene to ganger om dagen. Start med 3 x 12 repetisjoner og holder på sånn en uke. Deretter øker du til 3 x 20 repetisjoner. Etter en uke til tar du 3 x 30. De neste 14 dagene skal du øke med 1% hver dag. (Det lønner seg å følge med i mattetimene ;-)

Etter en femukers-perioden skal plagene være borte eller vesentlig mindre, men det er viktig at du fortsetter å gjøre øvelsene innimellom. Ikke like ofte, men ca tre ganger i uken.

Spillere som ikke har slatters, men som skal forebygge skaden kjører 3 x 20 repetisjoner to dager i uka.

Mange som har slatters bruker støttebandasje på kneet. Dette stabiliserer kneet, gir ekstra varme i det og gjør smertene mindre. Det er også viktig å varme ekstra godt opp før alle treninger. Det kan også smøres på litt tigerbalsam eller varmekrem før aktiviteter, som også kan bidra til mindre smerter. Du bør unngå å løpe på asfalt, og dersom smertene er ekstra store enkelte dager bør du holde deg til alternativ trening, f.eks svømming eller sykling. Med god oppvarming vil man normalt være i stand til å gjennomføre de aller fleste øktene. I etterkant av treninger/kamper vil nok imidlertid kneet vært stivt og litt vondt, så da kan det være gunstig å ha med seg en ispose i baggen eller ta på så snart man er hjemme. (Det finnes også isposer som man kan bruke om igjen flere ganger).

Har dere spørsmål rundt dette med slatters, anbefaler vi at dere tar kontakt med fysioteraputer eller leger som er spesialister på idrettsskader. Mange vanlige leger / fysioterapauter, anbefaler minimalt med trening inntil slattersen er over, men dette er altså ikke alltid nødvendig om treningsprogrammet fungerer. Husk at ved store smerter, frarådes det å trene, da er det bedre å trene alternativt. Dersom man fortsatt har smerter 24 timer etter trening, anbefales det å justere ned intensiteten på treningen. Noen leger anbefaler også betennelsesdempende kremer som zon og ibuprofen ved ekstra store smerter, da dette altså er en betennelse i festet for den store lårmuskelen, dette har imidlertid vært litt omdiskutert, da man risikerer å presse kneet hardere ved at man ikke stopper opp ved vanlig smerteterskel. Bruk av betennelsesdempende kremer vil vi i Lyn derfor overlate til hver enkelt forelder å vurdere bruk av, i samtale med sin lege/fysioterapaut.